Opp over fjell uten klatreline
Ned gjennom dala gjennom kratt som spire
Søke æ tilflukt og ei natt med hvile
Når dagen e over, etterlatt med pine
Men æ prøve å ikke forankres i det
Litt motgang må te for å forandre livet
En gang i blandt ser æ ting som fange smilet
Tar med mæ erfaringa og vandre videre
Rundt i universet, hør mine reisebrev
Det føles som æ føres på vei te mer
Beistet brer sæ ut som verdens skylag
Mens sola står opp for å verv en ny dag
Erketypa, esoterisk symbolisme
Jo mer vi tråkke stien, desto mere synkronisme
Det e akkurat som den der narren på tarotkortet
Æ e på vakt for alle faran dæm vil ta mæ bort med
Åpne det tredje øye, håpe på mere høyde
Loven e mer enn nøye - aill sovende kler ei tøyle
Høyer bevissthet trykke sirkla i åkern
Va først etter ei villmark med virrvarr av spåmenn
Som stinka av svovel at æ fant kista låst
Men æ dirka den åpen, så gudinna av månen
Snur mæ og håpe på en ny innvidelse
Omringa av rovdyr som står psykisk like ved
Men det fins et frø her som lyse givende
Og kjæm ut som ord og en flyt som skrives ned
Mens æ går ut for å nyt det fineste
En lyd av frihet og et syn æ trives med
Har mang gang følt at æ ikke passe inn
Ser mæ tebake som om alt e klipt i sakte film
Det går langsomt fram, styrke kjæm et steg om gangen
Gjennom en verden der dæm dyrke sine ego sammen
Så bare trår vi omkring og går i en ring?
Trur vi at vi skjønne, men forstår ingenting?
Alt e så tydelig no og fargan e klar
Te lyset eller mørket e dit aill sammen drar
Det avgjøres av en innvendig kamp som vi har
For den krigen e gjennom oss med valgan vi tar
Må dø te verden og verden må dø for mæ
Får en titt bak sløret, mysteriet røpe sæ
Skjulte budskap blir te tidløs visdom
Hoppe over hinder som kan bli så slitsom
Jo mer æ trur æ kan, jo mindre som æ veit
Vi trudd vi dro av sted, men ingen kom nå vei
Alkemi - læren kordan sjæla blir skapt
Fra bly te gull - en alkemist og nære en skatt
En vandrer som ikke vil bli værende fast
Og som søke veien hjem- bakom stjernan en plass