Æ går stille negjennom gata D skin ei sol som bærre næsten når fram æ slo mæ laus, reiv mæ fri Om du vil kan du spør, æ mein d va vel og bra Og fortauget sler mæ i maska æ snur det ainner kinnet t æ går mot en vind I en drøm ingen ainnan trur æ kan få t Nånn har sagt at æ rømt Og at æ stakk ferdi æ va redd Men den einast redseln va frykt fer å ikke få gjort ting æ vesst at æ greidd I ranseln låg iver og mot Og både for og i mot hadd æ veid Blakke og stramme år skuill betal sæ Og drømmen bli virkeligheit Bryt fri Bryt fri Ta valg med egen røst, itj seil med strømmen langt av sted Da bli det tungt å ro tebake dit du hørre t Æ sjer opp mens æ går i en sirkel æ stirre naivt og så ungt Fryktlaus vente æ på kommentaran Som kanskje ska slå mæ ned hardt og tungt Men ivrig og løstin på livet Står æ oppreist og klar t strid åpen for allmennheten Men allment ugjennomtrengelig Bryt fri Bryt fri Ta valg med egen røst, itj seil med strømmen langt av sted Da bli det tungt å ro tebake dit du hørre t