Æ går stille negjennom gata
D skin ei sol som bærre næsten når fram
æ slo mæ laus, reiv mæ fri
Om du vil kan du spør, æ mein d va vel og bra
Og fortauget sler mæ i maska
æ snur det ainner kinnet t
æ går mot en vind
I en drøm ingen ainnan trur æ kan få t
Nånn har sagt at æ rømt
Og at æ stakk ferdi æ va redd
Men den einast redseln va frykt fer
å ikke få gjort ting æ vesst at æ greidd
I ranseln låg iver og mot
Og både for og i mot hadd æ veid
Blakke og stramme år skuill betal sæ
Og drømmen bli virkeligheit
Bryt fri
Bryt fri
Ta valg med egen røst, itj seil med strømmen langt av sted
Da bli det tungt å ro tebake dit du hørre t
Æ sjer opp mens æ går i en sirkel
æ stirre naivt og så ungt
Fryktlaus vente æ på kommentaran
Som kanskje ska slå mæ ned hardt og tungt
Men ivrig og løstin på livet
Står æ oppreist og klar t strid
åpen for allmennheten
Men allment ugjennomtrengelig
Bryt fri
Bryt fri
Ta valg med egen røst, itj seil med strømmen langt av sted
Da bli det tungt å ro tebake dit du hørre t