Lars han va sønn hans rike knut
å rættle så staut å trivele ein gut
Da han va fylt de 2x10, så strauk han på bøgda ferr å fri
å Lars han gikk itj læng å venta før han fann sæ ei vakker taus som va friarlaus
Så sprang hanj heim åt farsin åsså sa han "av a kjersti å mæ, ska det bli eit par"
"Hmm" sa'n Knut, "det va rekti leittj, a Kjertsti å du, det e sainnjele itj greitt"
"Nei det e tæmmele sekkert" sa'n
"A Kjersti å du, det går itj an
Men du må itj spreng å sladder åt'a mordi di gut, de e itj værd hu veit vårres hæmmligheit
æ ska sei dæ, men da må du vårrå kar om å ti, a Kjersti e hælvveis søster di"
Hanj Lars sto å pønsa ei lita stunj, så sprang hanj in det fortaste han kuinn
In åt a mor, som satt å bakt, å fertæld de strak ka'n Knut ha sagt
å da vart det vell ballade, tru di?
Langt ifra! hu datt da vell itj ne, ut av stol'n ferr det
"Du kanj bære ta a Kjersti om du vil du gut
Ferr du e da slettes itj sønn hans Knut"