Aleina i møkets timar Skjerma i hule hender Stormen bevege seg øve meg Der eg ligge svøpt i svarte kleder Eg fryse ikkje Lar na leva villt i meg, riva og røska Hu komme ikkje med falske løfter Nådelaust tar hu det hu vil ha Ingen kan finna meg der eg kvile Djupt i tankar ingen andre våge tenka Hu ulme rondt meg, men vil meg ikkje vondt Eg stole på stormen og følge mitt mot I mørknå e og dei skinnhellige grå Ingen sleppe onna, her må alle gå Den same tunge veien uten å belønning få Stille før stormen, men det va då Hu rase for fullt, ingen kan stoppe na nå Vise kje hensyn, her e me alle lika små Stille før stormen, ta deg i akt, hu dømme uten forakt Skrike høgt og slår ifra seg Fange deg inn i all evighet Eg lar meg kje skremma av Kalde kjærtegn og tunge steg Kjenn på din frykt! For me leve aldri så masse så då Hu får meg for evig og alltid Mektig og sterk, hu e rettferdig